Trebarnsmoren tilbake i bloggverden!

Etter lite blogging i 2-3 år er jeg tilbake!

Tidligere hadde jeg faste følgere som fulgte meg gjennom hverdagen som mamma til Leander, og i tillegg gravid med tvillingene Elias og Liam! Men etter hver som barna ble større, og krevde mere, ble bloggingen lagt på hylla, Men nå - nå er jeg tilbake!

Kan oppdatere dere litt om hva som har endret seg siden sist, og hva jeg kommer til å blogge om fremover.

Barna har nå starta i barnehage, vi har kjøpt oss et hus som vi har totalrenovert, og i juni 2014 skal vi gifte oss! Så med andre ord, denne bloggen kommer til å handle om barna og hverdagen vår, interiør og oppussing (noe som har tatt over helt!) og planlegging av bryllupet vårt! Impulsinnlegg kommer det vel i rykk og napp vil jeg tro!

Jeg håper jeg kommer kontakt med de vakre menneskene jeg en gang hadde, og jeg vil gjerne følge hverdagen deres igjen, å til nye lesere, velkommen skal dere være!

Stine

Vår nye design lampe med krystaller!

Som tidligere fortalt har vi renovert et helt hus i sommer, å det siste som ble satt opp nå var gangen. Jeg har en "rød tråd" stil i huset, eller hvertfall forsøkt på det! I gangen hadde jeg egentlig sett meg ut en lampe, men så hadde Espen også gjort det. Å jeg er såpass snill at jeg faktisk lar han ta en del avgjørelser i huset! Dette må jeg nok si er den dyreste lampen vi har i huset! Men den er fin, så er det moro at jeg aldri har sett noen som har en sånn lampe! Men det som avgjorde det hele for samboeren (som er elektriker vel og merke) er at det er med en egen fjernkontroll til lampen. Den kan lyse i 3 forskjellige nyanser, noe som han syntes var utmerket. Jeg derimot - kommer ikke til å bruke den siden jeg synes lampen er finest nøytral!

Uansett, her er noen bilder :

Her er den desverre ikke dinnet ned, noe jeg har valgt å gjøre nå, det gir et varmere lys å den blir ikke så "hvit". Det er sølvstaver rundt, og en sirkel med ekte krystaller som gir et veldig "glitrende" lys. Dette er ikke så enkelt å få med på bilde, men i virkeligheten er det en stor glitter-lampe! Halvmånen dere ser er kun glitter som reflekterer lyset rundt om i rommet.



Her er de ekstra "diodene" slått på, gir et lilla-aktig lys..



 Å her lyser den blått som dere ser..

 

Det er så vanskelig å få tatt bilde av hvordan den virkelig ser ut, sånn i virkeligheten, men et forsøk er bedre enn inget forsøk!  

Godt nyttår fra alle oss!

Jeg har desverre ikke rukket å blogge noe særlig i jula, vært alt for opptatt med sammenkomster og barna. vi har hatt en super jul med familien! På julaften inviterte vi foreldrene mine og bestefaren min på ribbe, medisterkaker og julepølse, etterfulgt av kaker og godt! Ble en vellykket aften vil jeg si! Men må ærlig innrømme at jeg er faktisk så bortskjemt at mamma og pappa steika ribba for meg! De bor 50 meter bortom oss, så dem tok den med da dem skulle komme å spise, snakk om luksus! Men neste år - da må jeg sannelig prøve selv!



 Romjula har gått med til julefrokost og masse kos med barna! de fikk så utrolig mye fint til jul! Er svært fornøyd med gavene jeg også, for det var ikke bare leker - noe vi har mer enn nok av fra før! Så mor er fornøyd, og barna er fornøyde, blir ikke bedre enn det!

Tenkte jeg skulle lage ett eget innlegg om julaften med bilder osv litt seinere, må bare hente bilder fra kameraet til mamma (dere skjønner, speilrefleks-kameraet vårt er litt "syk" som Leander sa.. Våre tre små har tatt litt bilder selv som endte i ett stk ødelagt kamera, men takk gud for at vi har forsikret alt i huset! Så det blir nok nytt kamera på oss, problemet er ventetida. Men men.. 

Slenger ut et par bilder jeg har på pc'en da i allefall, litt julestemning enda..

 





 

Hva er en venn, egentlig?

Definisjonen på "venn" opplever jeg varierer fra person til person. Noen kan se på deg som en venn bare en kommer i prat en kvald på byen. Noen trenger mer tid, lære og kjenne, og kanskje er generelt skeptiske til hvem du er. Det varierer ut ifra hva du ser etter, hva du føler og hva du forventer.

Folk jeg møter på på byen, feks. nye venninner til mine venner, kan jeg lett komme i prat med å få en god tone med, men det er ikke dermed sagt at jeg tekster vedkommende dagen etter å spør om vi skal finne på noe. Jeg er kanskje en god blanding av skeptisk og godtroende? Jeg danner meg ofte et førsteinntrykk, og tar det derfra. Men jeg dømmer aldri noen før jeg virkelig kjenner dem eller.

Jeg har opplevd en STOR forandring etter jeg ble mamma. Enkelte trakk seg tilbake, for nå var jeg ikke med på fart og spenning, mens andre kom nærmere for dem var nysgjerrige på min nye tilværelse og den nye verdensborgeren, mens andre som var i samme situasjon kom for å søke kontakt med noen som har noe til felles med dem. 

Jeg har funnet ut hvem jeg kan stole på å ikke, hvem jeg kan prate med, hvem jeg kan dele min hverdag med, å ikke minst - hvem jeg kan være meg selv med! Enkelte jeg så på som venner før, er ikke det nå. Jeg ser hva dem prioriterer i livet sitt, å siden jeg er ofte hjemme med barn, er jeg ikke helt det dem søker etter. Jeg har "venner" som sier gjentatte ganger "åh, vi må få til å møtes snart!" men som aldri spør meg om hvordan det går eller er det minste interessert i barna.

Jeg har hatt gode venner som har sklidd fra meg helt, som er for opptatt med andre ting. Jeg har "venner" som kun kontakter meg når det passer dem, som plutselig - ut av det blå, spør om å få komme på besøk en dag. Å etter det hører jeg ingenting fra dem lengre, før til neste gang dem kjeder seg utrolig. Jeg har barndomsvenner som jeg har vært med nesten hver dag i oppveksten som jeg ikke orker ha kontakt med for jeg er den eneste som viser interesse, så jeg har gitt opp å lagt det på hylla. Mye er forandret etter jeg ble mamma..

Men..

Jeg har venner som er der for meg. Jeg har mange nye venner som betyr så mye mer enn dem jeg sløste bort tid med før. Jeg har venner i samme situasjon som meg, som hører på meg og forstår meg. Jeg har venner som faktisk holder kontakten. Jeg har venner som bryr seg om barna mine, og verdsetter at de får tid med dem!

De vennene jeg har nå er det jeg kan kalle virkelige venner. De har vært der for meg, uavhengi som livet mitt har endret seg drastisk på 9mnd. De respekterer at jeg må prioritere annerledes nå enn før, at jeg ikke kan være med på det samme som før, å at jeg ikke kan løpe fra hverdagen min som mamma.

Dette er virkelige venner, å jeg ville ikke byttet dem mot noe i hele verden! De er de rette menneskene å introdusere for barna mine, de har jo en plass i livet vårt, ikke bare mitt!





 

Min lille kriger, med blødende ører..

Tirsdag kveld la vi Leander rundt en 8-tiden, han sovna nokså fort å vi begynte med å pussle litt i huset til jul. Klokka 9 hører vi en hysterisk gråt fra babycallen, skikkelig skremmende gråt. Jeg løper så fort opp at beina nesten ikke er i bakken. Der møter jeg en hylgråtende Leander, hysterisk og redd, en gråt som jeg ikke har hørt før, en gråt som gjør en mor like redd og nervøs. Jeg tar han opp men han slutter ikke gråte, vi kjenner han er glo varm å måler derfor feberen, 39.9! Han var ikke forkjøla, ikke tett i verken hals eller nese. Å jeg begynte å ane uro, ringte derfor til legevakten som hørte han i bakgrunnen, å vi fikk beskjed om å komme så rask som mulig.

Vi ankom sykehuset å ble tatt inn med en gang. Legen sjekket puls og blodtrykk, begge deler var høyt, men det kunne komme av at han var livredd. De sjekket hals, også ører. Å herregud! utbrøt legen, han har ille ørebetennelse! Han så idet andre øret, "han har det i begge! Stakkars lille gutten!" Jeg kjente det stakk i mammahjerte, jeg har selv hatt ørebetennelse, å jeg VET hvor utrolig vondt det er! Legen forklarte at han har gått med den lenge, å at den var smålig blødende! Jeg holdt rundt Leander å sa jeg var så lei meg, unnskyld for at jeg ikke har sett det før å ja, det var vondt å vite han hadde hatt så vondt så lenge, uten å engang gi oss et tegn! Gutten vår er så tapper at jeg får tårer i øynene!

Legen ga oss 3 typer antibiotika vi måtte ta, samtidig fikk han smertestillende. vi fikk beskjed om at hvis feberen ikke var borte innen 1 døgn måtte han legges inn i Trondheim! Jeg kjente på meg at denne jula skulle vi visst også være innlagt, forrige jul var vi jo innlagt med Elias, han hadde nyrebekkenbetennelse, urinveisinfeksjon og infeksjon av gule staflykokker i hodet.

Vi kom hjem å ga han de smertestillende vi fikk på sykehuset. Den natta lå han trygt og godt mellom en våken mamma, og en sovende pappa. Jeg måtte følge med han hele tiden, å sov så å si ingenting - men hva gjør man ikke for sine barn?

Leander virker i bedre form nå, feberen er bare på 37.8, å jeg tror og håper vi slipper få en skyhøy feber igjen etterfulgt av innleggelse!

Han er så tapper, så god.. Forsøker leke med Elias og Liam, men etter en stund går han bort, alene til en krok å gråter litt å prater om "aua" for seg selv. Tar han opp og koser han halvveis ihjel, så blir alt bra, han blir seg selv igjen. Men han krever så lite, når jeg vet det gjør så vondt. Han er verdens beste storgutt, det er det absolutt ingen tvil om!

Jeg er stolt over å være mamman din, Leander!  





 

Bilderas av tvillingene og litt Leander!

Fått en god del spørsmål om å legge ut nye bilder av tvillingene, så tenkte jeg skulle slenge ut noen jeg har på det minnekortet jeg faktisk finner! De to andre er bortevekk! Men uansett - her er fra 1årsdagen dems! Den var i august, så dem har vokst en del siden det også, men bilder kommer etter hvert :)





















 

Jeg kan ikke få flere barn..

Det gjør litt vondt, tanken på at jeg kanskje aldri skal få oppleve å få gå rundt med en gigantisk mage, med masse spark, aldri få oppleve å hilse på et lite mirakel vi har ventet på i 9 mnd. Aldri oppleve det å bli nybakt mamma.

Såklart - jeg har alltid sagt at jeg aldri skal ha flere barn, å det vil jeg egentlig ikke ha eller. 3 barn, 3 vidunderlige gutter har jeg fått, å både jeg og Espen er enige i at det er nok. Men det å få den beskjeden at jeg faktisk ikke kan få flere barn, er ikke akkurat noe hopp i taket melding å få. Det gjør at en blir litt trist på en måte, at en har ikke den muligheten selv om det ikke engang har vært i tankene.

Grunnen til at jeg mye mulig ikke kan få flere barn er pga keisersnittene jeg har tatt. Dem har oppdaget at jeg danner arrvev i livmor. Dette hindrer et nytt lite frø i å feste seg, å reduserer sjansen for å bli gravid. Mange har arrvev i livmor, enten etter abort eller keisersnitt ++. Men det er i forskjellige grader. I min situasjon er store deler av livmorveggen dekket av arrvev. Noe som gjør sjansen min mye mindre, og sjansen for spontanabort mye større.

Så dere som tenker å få utført keisersnitt - tenk dere godt om! Vil dere havne i samme situasjon som meg? Det er så mange komplikasjoner som ikke blir navnt, som ikke blir tatt opp, som kvinner ikke er opplyst om. Har dere kanskje hørt om denne kompliksjonen før?

Jeg kan leve med dette, jeg har 3 velskapte, friske gutter. Jeg skal ikke ha flere barn, men det at muligheten er tatt bort, gjør faktisk vondere enn jeg trodde. Men jeg er glad jeg fikk oppleve å få de 3 jeg fikk! Men tenker på dem som kanskje bare har ett barn, som ønsker flere, som kan oppleve å få det samme som meg. For dem kan det gjøre vondere.

Så tenk dere om før dere avgjører noe, uten å vite alle konsekvensene og komplikasjonene det innbærer! Enkelte opplysninger er leger dårlige til å gi..

Flere som har hørt om arrvevdannelse(keloid) i livmor? 



 

99 ting du kanskje ikke visste om meg?

Hva var din:
1. Siste drikke? Burn
2. Siste tlf samtale? Espen
3. Siste sms? Espen
4. Siste sangen du hørte på?Lifehouse - everything
5. Siste gang du gråt? Sist jeg så fødeavdelingen

 Har du noen gang:
6. Gått ut med 2 personer samtidig? Nei
7. Hatt noen som har vært utro mot deg? Nei
8. Kysset noen og angret? Ja
9. Mistet en spesiell? Ja
10. Vært deprimert?Nei, egentlig ikke.
11. Vært full og kastet opp? Nei

Første tre favoritt farger:
12.Lilla
13. Rosa                                                                                                                                                        
14. Offwhite

Dette året har du:
15. Fått en ny venn?  Ja
16. Hatt en kjæreste? Ja
17. Ledd til du begynte å gråte? Ja                                                                                                                                
18. Møtt noen som har forandret seg? Ja
19. Funnet ut hvem dine ekte venner er? Ja
20. Funnet ut at noen har baksnakket deg? Ja, desverre.
21. Kysset noen av dine venner? Nei
22. Hvor mange på Facebook vennelisten din kjenner du i virkeligheten? De aller fleste.                                                                                                                        
23. Hvor mange unger vil du ha? 3 - å jeg har dem alle sammen!
24. Har du kjæledyr? Ja, to devoner.                                                                                                                             
25. Vil du forandre navnet ditt? Nei
26. Hva gjorde du på din siste bursdag? Var med familien
27. Når sto du opp i dag? 09:30                                                                                                                                       
28. Hva gjorde du igår ved midnatt? Malet                                                                                                       
29. Nevn noe du ikke klarer og vente på?Vanskelig å si                                                                                               30. Siste gang du så moren din? Igår.
31. Hva hører du på akkurat nå? Ingenting
32. Finnes det noe i livet ditt du vil forandre på? Ja 
33. Har du noen gang snakket til en person som heter Tom? Ja
34. Hva går deg på nervene akkurat nå? Ingenting
35. Mest besøkte nettsider? Facebook, blogg og vg.
36. Øyenfarge? Blå/grønn
37. Forhold status? Fantastisk :)
38. Favoritt bok? Hmm...                                                                                                                  
39. Stjernetegn? Steinbukken
40. Er du forelsket? Ja!
43. Videregående? Hjelpepleien.
44. Hårfarge? Brun                                                                                                                                                       
45. Langt eller kort hår? Langt
47. Funnet noe som irriterer deg veldig for tiden? Nei                                                                                                       
48. Hva liker du ved deg selv? Øynene kanskje?
49. Piercing(er)?Ja, hadde 3, men nå kun i ørene.
50. Tattoveringer?Ja en, men skal ta 3 til (barna)
51. Høyre eller venstrehendt? Høyre

Akkurat nå:
57. Sover du? Nei
58. I tlf? Nei
59. Spiser? Nei
60. Drikker? Nei
61. Du skal til å? Vaske                                                                                                                                   
62. Hører på? Ingenting                                                                                                                               

Fremtiden din?

63. Venter på? Å komme hjem til barna.
64. Vil du ha unger? Har barn, skal ikke ha flere.
65. Gifte deg? Kanskje en dag.
66. Karriere? Jordmor! 

                                                                                                                                 
67. Lepper eller øyne? Øyne
68. Klemmer eller kyss? Begge deler?
69. Kortere eller høyere? Høyere
70. Eldre eller yngre? Eldre
71. Romantisk eller spontan? Begge?
72. Fin mage eller muskler? Samme det vel.
73. Stille eller høylytt? Sånn passe.
74. Tilfeldig eller forhold? Forhold!
75. Skikkelig eller bråkmaker? Enten eller??

Har du noen gang?

76. Kysset en fremmed? Nei
77. Drukket? Ja
78. Mistet briller/kontaktlinser? Ja.                                                                                                                                
79. Danset i regnet? Ja.
80. Knust noens hjerte? Ja.
81. Fått ditt eget knust? Nei.
82. Vunnet et veddemål? Jovisst ;)
83. Sagt nei til noen (forholdsmessig)? Ja.
84. Grått når noen har dødd? Ja.
85. Falt for en venn? Nei

Tror du på:
86. På deg selv? Ja.
87. Mirakler? Ja, Leander, Elias & Liam <3
88. Kjærlighet ved første blikk? Ja!                                                                                                                                
89. Himmelen? Ja
90. Julenissen? Nei
91. Kyss på første stevnemøte? Njæ
92. Engler?: Ja

Svar ærlig:

93. Gjort noe veldig flaut? Ja?
94. Hatt flere kjærester samtidig? Nei
95. Sang du i dag? Ja, til guttene mine!
96. Noen gang vært utro?Nei!                                                                                                                                        
97. Hvis du skulle gått tilbake i tid, hvor langt ville du gått? Til den aller første tiden med Leander. Nybakte førstegangforeldre er elsk!
99. Er du redd for å bli forelsket igjen? Igjen?? Er jo det jo!



Enlingmagen vs tvillingmagen!

Leser flere steder om gravide som opplever at ukjente mennesker tar seg den frihet å tar på magen deres, å må si jeg kjenner meg igjen i mye av det dem skriver.

Med Leander så opplevde jeg folk kikket, smilte, begynte prate og begynte ta på magen. Gjerne i det dem spurte om hvor langt jeg var på vei. Jeg må si jeg ble litt "flau" på en måte, det kommer bort folk jeg ikke kjenner å prater med meg som om dem kjente meg. Men jeg syntes på en måte det var litt koselig å. Å det var som regel litt eldre kvinner som begynte prate, å det skjedde som regel da jeg stod i kø på butikken. Litt ubehagelig, men på en måte litt koselig å. Men selv hadde jeg aldri kommet til å gått bort til en gravid kvinne, begynt å prate å tatt på magen hennes? Nei, altså, det hadde jeg ikke fått meg til. Noen liker oppmerksomheten, andre ikke. Å jeg tar utgangspunkt i at dem som kjenner dem, gir dem den oppmerksomheten dem vil ha, det er ikke opp til meg.


Bleikfis-magen uke 39+6!
 

Med tvillingene var det langt flere som tok seg en sånn frihet! Gjerne når jeg gikk å trilla Leander i vogna. De spurte hvor langt jeg var på vei, å de begynte si " ja, det er vel ikke lenge igjen nå??" allerede i uke 26-27 med tvillingene, å når dem fikk vite det var tvillinger ble det plutselig enda mer å prate om. Jeg kjente ikke et så ubehag som med Leander da, for da var jeg forberedt på det på en måte, men alikevel, hallo? Det at gamle damer kom bort å spurte osv, det har jeg ikke så imot, det er jo litt søtt. Eldre damer med grått hår som snakker om barnebarna sine å tar på magen å er bare koselige, det er jo litt kos. Men alikevel litt rart å.


Tvillingmagen uke 16!
 

MEN ; det er en ting jeg ble mektig lei av, å det var folk som stoppet oss overalt for å se tvillingene da dem var nyfødt i vogna! De pratet og pratet uten stopp, spurte om hvordan det er å ha tvillinger å gud så søte, å halledussan så små og like dem er å bla bla bla. Så på kjøpesenter måtte jeg og Espen forberede oss på å bruke  dobbelt så lang til som vi egentlig tenkte bare pga det, å det ble slitsomt. Ukjente mennesker som TAR på barna mine, gjerne i ansiktet, å gud vet hvor de fingrene har vært, det var ekkelt! Men etter hvert som dem ble eldre har det dabbet av litt, det kommer folk å prater osv, men dem tar ikke på dem! Så da er det greit egentlig.

Men jeg tror nettopp det der er ganske individuelt, hvordan gravide oppfatter det. Men jeg kan ikke skjønne meg på dem som stopper opp gravide å får seg til å gjøre det, det hadde aldri jeg gjort. Men - folk er jo forskjellige, å hvem vet? Kanskje det er noen som faktisk ikke kan få oppleve det å gå gravid, som ikke har vært igjennom det, som misunner det å forsøker å komme så nære en graviditet som mulig? Man kan aldri vite..



 

 

Har så vakre pupper nå at det er helt utrolig!

My boobs, my boobs, my boobs are OK!!

Ja - åh, jeg føler meg lekker! Har fått på meg holterregistrering idag, å trodde ikke det kom til å se sånn ut! I tillegg fikk jeg beskjed at jeg skal gå med den til torsdag klokka 14:30, å i mellomtiden kan jeg ikke dusje! Usj.. Jeg dusjer jo hver dag, så 3 dager uten, ja det er uvant får man si!





 

Dro på butikken etterpå, å hadde jo såklart på meg en genser som viste de flotte ledningene, å jakken - den hadde jeg latt ligge i farta på tur ut. som trebarnsmor så er det en del stress å ting glemmes. Men makan som folk glaner?! Jeg kan forstå det på en måte, ikke hver dag en ser en jente med ledninger å tape langt oppover brystkassa, men det var også en tankevekker for meg ang folk som har sånt på seg hver dag, som trenger det. Folk ser på en som et spørsmålstegn. Det var ikke behagelig med alle blikk - det må jeg si. Så til alle dere som har en tendens til å glane når dere ikke ser noen som er prikkfri - det er nokså ubehagelig egentlig, så la vær! 

Det var jo 2 som stod i køen foran meg, å da dem så jeg hadde på meg det der var dem kjappe til å si at "å, bare gå foran oss du altså!" så kikket dem på brystkassa mi. Jeg hadde mye mer varer i vogna enn dem, så jeg sa at det gikk bra, jeg klarte å vente. Det var jo hyggelig av dem å spørre, men jeg følte meg litt rar etterpå. Ser det virkelig ut som jeg er syk?? Jeg er jo ikke syk, de bare undersøker hjertet mitt.

Lekkert eller hva? Flere som har hatt holterregistrering av hjerte i 72 timer?



 

 

Les mer i arkivet » November 2013 » Januar 2012 » Desember 2011
Stine!

Stine!

24, Orkdal

Lykkelig jente på 24år med hus, hytte samboer og 3 fantastiske barn! For videre spørsmål ; sdoerdal@mail.com

Kategorier

  • Blogg

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits